Loven om retten til bolig utdyper den grunnlovsfestede retten til en anstendig bolig. Den tar sikte på å hjelpe de gruppene som har størst problemer med å få tilgang til denne eiendelen, ved hjelp av tiltak som for eksempel en begrensning av leieprisen eller fremme av offentlige boliger.
Lovforslaget om retten til bolig ble godkjent av ministerrådet 1. februar 2022, av kongressen 27. april 2023 og til slutt av senatet 17. mai. Den 25. mai ble den publisert i BOE som lov 12/2023, av 24. mai, om retten til bolig. Loven er en av reformene som inngår i planen for gjenoppbygging, transformasjon og motstandsdyktighet, som også omfatter andre boligrehabiliterings- og byfornyelsesprosjekter.
Loven omfatter tiltak for å øke tilbudet av boliger til overkommelige priser, for å forebygge spenninger på leiemarkedet og for å hjelpe unge og sårbare grupper med å få tilgang til bolig.
Den gir også selvstyrte regioner og kommuner ulike verktøy som kan bidra til å holde leieprisene nede eller redusere dem og øke bestanden av sosiale utleieboliger.
Styrking av offentlige boliger
- Regulering av den offentlige boligmassen for å hindre salg til investeringsfond.
- Ubegrenset kvalifisering av subsidierte boliger for alltid å garantere en periode på minst 30 år.
- En minimumsprosent på 50 % for utleieboliger innenfor arealene som er avsatt til subsidierte boliger, og en økning i andelen av arealene som er avsatt til subsidierte boliger, fra 30 % til 40 % i utbyggingsområder og fra 10 % til 20 % i uregulerte byområder.
- Utarbeidelse og vedlikehold av en oversikt over den offentlige boligmassen.
Begrensninger på leiepriser
Et av målene med boligloven er å begrense økningen i leieprisene. For å oppnå dette skal det opprettes et statlig referansesystem for leiepriser som gir informasjon om husleiekostnadene i hvert enkelt boligområde, og som dermed skal bidra til åpenhet og konkurranse på leiemarkedet. I tillegg inneholder loven en rekke mer spesifikke tiltak for å holde prisene nede:
- Skattefordeler for utleiere som legger til rette for rimelig tilgang til leie. De vil kunne nyte godt av en reduksjon på 90 % i leieavkastningen hvis de senker prisene med 5 % i pressede boligområder. Det finnes også andre reduksjoner knyttet til utførelse av utbedringsarbeider, utleie til unge eller deltakelse i programmer for rimelige boliger.
- Erklæring av pressede boligområder for en periode på tre år, som kan fornyes årlig, for å kunne iverksette leiereduksjonstiltak.
- Maksimal årlig husleieøkning fra og med 2025 i henhold til referanseindeksen for oppdatering av husleiekontrakter (kjent under akronymet IRAV), definert av det nasjonale statistikkinstituttet for å unngå uforholdsmessige økninger i husleien på kontrakter.
I områder som er erklært å være under stress:
- Store utleiere vil ikke kunne signere nye leiekontrakter med priser som er høyere enn referanseindeksen for deres område, og heller ikke med økninger som er høyere enn den maksimalt tillatte oppdateringsøkningen i forhold til prisen på den forrige kontrakten.
- For små utleiere kan økningen i nye kontrakter bare være på den tillatte årlige prosentvise økningen i forhold til prisen på den forrige kontrakten. I tillegg kan leien i boliger som ikke har vært utleid de siste 5 årene, begrenses til den maksimale prisen som er fastsatt av referanseindeksen.
- Det innføres en mulighet for ekstraordinær forlengelse for leietaker etter kontraktens utløp, for årlige avdrag og for en periode på maksimalt tre år.
Forbedringer for å styrke balansen i forholdet mellom utleier og leietaker.
- Ekstraordinær forlengelse av leiekontrakter med ett år i anerkjente situasjoner med sosial eller økonomisk sårbarhet.
- Utgifter til eiendomsforvaltning og kontraktsformalisering skal bæres av utleier (f.eks. eiendomsmeglerprovisjon eller gebyrer).
Beskyttelse mot utkastelser
- Forbedringer for å sikre effektiv kommunikasjon mellom rettsvesenet og sosialtjenesten for å sikre at mennesker i sårbare situasjoner får rask behandling.
- Boligløsninger for de berørte, og, mens disse løsningene er på plass, forlengelse av fristene for å utsette utkastelser.
- Når saksøkeren er en stor eier og kravet om utkastelse berører sårbare personer, må det godkjennes en forliks- eller meklingsprosedyre.
Ny definisjon av stor eier og tom bolig
- De som eier mer enn 10 eiendommer, kan anses å være «store eiere». I tillegg kan dette hensynet utvides til å omfatte eiere av fem eller flere boligeiendommer som ligger i samme område som er erklært å være under press, når den selvstyrte regionen ber om det.
- Definisjon av «tom eiendom», slik at kommunene kan pålegge eiendomsskatt (IBI) på de eiendommene som har stått tomme i mer enn to år, forutsatt at eieren har minst fire eiendommer i denne situasjonen.
- Modulering av IBI-tillegget (i dag 50 % av netto IBI-kvote), som kan komme opp i 150 %.
